Kriseledelse under en pandemi

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpixFoto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Utbruddet av koronaviruset har ført Norge inn i en omfattende krisetilstand, som setter store deler av tjenesteapparatet under sterkt press. God kriseledelse vil ha avgjørende betydning for å redusere skade og negative psykologiske senvirkninger.

Epidemier har psykologiske effekter

De psykiske belastningene og ettervirkningene i befolkningen vil være avhengig av flere faktorer, blant annet hvor lenge epidemien varer, hvor mange som må sitte i karantene, antallet døde og hvor mange som mister jobb og inntekt.

Undersøkelser fra tidligere epidemier, som SARS- og H1N1-virusene, viser at de psykologiske effektene ikke er ubetydelige verken i befolkningen generelt, eller blant trent helsepersonell spesielt. Forekomsten av traumatisk stress, angst og depresjon blant sykepleiere som behandlet SARS-smittede lå på rundt 11 prosent.

Tjenestelederes rolle

Ledere i alle deler av tjenestene vil stå overfor krevende utfordringer, og må opptre som gode kriseledere for sine ansatte. De kommer til å trenge bistand fra bedriftshelsetjeneste, kriseteam og annet personell med psykologisk kompetanse. Kommuner og ulike sektorer vil løse dette på ulike måter.

Ledere bør være mentalt og praktisk forberedt på hva som kan komme. De bør ha gjennomgått og planlagt med tanke på ulike scenarier. De fleste enheter vil ha opplevd eller komme til å oppleve større arbeidsbelastninger, vansker med å få løst alle oppgavene, turnuser som ikke går opp, bekymringer og engstelse blant ansatte, frustrasjon, kaos og slitne medarbeidere.

Ledere skal i tillegg handle under tidspress, finne løsninger på problemer, håndtere mengder med informasjon og ta beslutninger på mer eller mindre godt grunnlag.

Psykososial støtte nødvendig

Å lede gjennom en krise er forbundet med høyt stressnivå både for ansatte og ledere. Derfor er det sentralt at ledere legger til rette for god psykososial støtte. Før krisen setter inn for fullt, bør lederne samle medarbeidere, gå gjennom planer for hvordan de driftsmessig skal takle krisen og hvilke psykososiale tiltak som blir satt i verk.

Mange institusjoner har gode planer for hvordan de skal involvere bedriftshelsetjeneste og personale med psykososial kompetanse i krisesituasjoner. Dersom mulig, bruk disse til å informere og lære opp medarbeidere og ledere i hvordan gi god psykososial støtte. Informer om hvordan enkeltpersoner kan ta kontakt med bedriftshelsetjenesten eller andre.

Ivareta medarbeiderne

Ledere bør holde øye med medarbeideres stressnivå og se etter typiske symptomer som slitenhet, frustrasjon, engstelse, søvnvansker, endrede spisevaner, tilbaketrekning, fravær, osv. Medarbeiderne trenger mer omsorg og støtte i en krise enn i en normalsituasjon, og lederen bør være mest mulig til stede for de ansatte.

I kriser vil medarbeiderne mer enn ellers se til lederen. Derfor er lederens evne til å være en god rollemodell særdeles viktig. Lederen må utvise god medarbeiderstøtte, opptre åpent, vise interesse for medarbeidernes ve og vel, og opptre omsorgsfullt.

Rollen som leder er også å bringe inn optimisme og håp, samt bidra til samhold og godt teamarbeid. Ved lange vakter kan lederen legge til rette for bestilling av mat, transport, hvile eller andre praktiske støttetiltak for slitne medarbeidere.

Informasjon er kritisk

Informasjon er ofte en kritisk faktor under kriser. Det har stor betydning at lederen greier å opprettholde god informasjonsflyt. Informasjonen bør være så korrekt som mulig, og viktig informasjon bør også gis skriftlig. Medarbeiderne må ha mulighet til å kunne stille spørsmål og få avklart forhold de er usikre på. Feilinformasjon må rettes opp umiddelbart.

Det er nødvendig at både ledere og ansatte har fokus på egenomsorg og er oppmerksomme på slitasje og stressymptomer hos hverandre. Sørg for nok hvile, søvn, regelmessige måltider, fysisk aktivitet. Forsøk å unngå alkohol eller andre rusmidler, for mye nyheter og media, og legg inn tid for deg selv. Når lederen tar pauser og trenger hvile, bør det være tydelig hvem som erstatter lederen.

Relaterte artikler

Psykososiale beredskapsteam

Psykososiale beredskapsteam

Les mer
_DSF8691

Kjennetegn ved effektive kriseledere

Les mer
HERO Krisekommunikasjon

Krisekommunikasjon

Les mer
Foto: Frode Hansen / VGFoto: Frode Hansen / VG

Tips til ledere under en pandemi

Les mer
Fotograf: Nicolas J. Leclercq / Unsplash

Bruk av sosiale medier i en krise

Les mer
HERO opplæring i kriseledelse

Opplæring i kriseledelse

Les mer