Studien er gjort blant 4.527 personer over 18 år, som besvarte en nettbasert undersøkelse under den store nedstengingen av skoler, barnehager og høyere utdanning våren 2020. Dette var en periode med de strengeste restriksjoner vi har hatt i Norge i fredstid, med blant annet restriksjoner rundt hvor mange og hvem man kunne ha sosial kontakt med, påbud og restriksjoner knyttet til reiser i inn- og utland og strenge restriksjoner rundt bruk av kollektivtransport.
Optimister versus pessimister
Slike store endringer kan være en stor stressbelastning for enkeltpersoner, og føre til angst, høy aktivering, frykt for sykdom, uro, emosjonelle problemer m.m. Hvordan vi mestrer slike ting, kan ha noe med vår personlighet å gjøre.
Artikkelen «Optimists’ and pessimists’ self-reported mental and global health during the COVID-19 pandemic in Norway», er publisert i Health Psychology Report i 2021.
Undersøkelsen konkluderer med at optimister var generelt mindre bekymret om pandemien, enn pessimister. Optimistene rapporterer om bedre mental og generell helse under lockdown-en. Pessimister var oftere enn optimister bekymret for å risikere å bli smittet og bli syk, uten at man tilhørte en risikogruppe.
Flere psykiske reaksjoner
Videre viser studien at pessimister rapporterte en høyere forekomst av angst, depresjon, søvnforstyrrelser og generelt dårligere helse under lockdown. Optimister er generelt mindre bekymret for pandemien enn pessimister. Dette er jo forventet fordi optimister gjerne har en tro på at ting går bra i alle situasjoner, at man selv kan gjøre noe positivt i situasjonen, vil lettere bruke strategier for problemløsning, ha kognitive mestringsstrategier og et håp for fremtiden.
Disse funnene viser at det vil være nyttig for pessimister å få hjelp til å vurdere deres helserisiko mer realistisk, noe som vil kunne være med på å redusere deres stressnivå og følelsen av å være i risikosonen for å bli syk.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
