Forebygging av menneskehandel og utnyttelse ved ankomst av ukrainske flyktninger

Foto: Petros Giannakouris / NTB ScanpixFoto: Petros Giannakouris / NTB Scanpix

Krig og flukt gir økt risiko for menneskehandel, og mange av de som nå er på flukt fra krigen i Ukraina er svært sårbare for utnyttelse. Det er derfor viktig at det er en beredskap på plass for å sikre en trygg ankomst og ivaretakelse av flyktningene, og at det settes inn tiltak for å begrense sårbare situasjoner og forebygge utnyttelse.

Kontaktperson:

Line Ruud Vollebæk

[email protected]

16.03.22: Skrevet av Line Vollebæk, spesialrådgiver i RVTS Øst og redaktør for Menneskertilsalgs.no.

Hjelpere som kommer i kontakt med de ukrainske flyktningene som kommer til Norge må ha kunnskap om mennesker i krise og sårbare situasjoner, menneskehandel og andre former for utnyttelse, hvordan man kan avdekke utnyttelse og hvordan man kan hjelpe.

Innholdet under er utarbeidet på bakgrunn av anbefalinger fra Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE), kunnskap om risiko for utnyttelse i forbindelse med flukt og migrasjon, aktuelle nyhetssaker om flyktningstrømmen fra Ukraina, samt erfaringer knyttet til den store ankomsten av flyktninger i 2015.

Beredskap ved sentrale trafikk-knutepunkter

I en situasjon der det ankommer store mengder flyktninger til Norge, er det viktig at situasjonen ved sentrale trafikk-knutepunkter som Oslo sentralstasjon / Oslo bussterminal og flyplassene følges nøye. På slike steder blir situasjonen fort uoversiktlig, og det er vanskelig for flyktningene å vite hvor de skal henvende seg. Knutepunktene vil tiltrekke seg personer som ønsker å komme i kontakt med sårbare personer for å utnytte de på ulike måter, og det kan være vanskelig for flyktningene å skille mellom disse og frivillige hjelpere med gode hensikter.

Det er viktig at det settes inn tiltak for å sikre at flyktningene blir mottatt på en trygg måte, at de får umiddelbar tilgang til offentlig og pålitelig informasjon, og at det blir organisert trygg transport til ankomstsenteret på Råde eller andre midlertidige mottaks- og registreringssentre. Det må også settes inn tiltak for å fange opp enslige mindreårige og andre sårbare grupper, f.eks. gjennom et samarbeid mellom politiet/utlendingsmyndighetene, barneverntjenesten/barnevernvakt og kommunale oppsøkende tjenester.

Flyktningene bør få informasjon og råd om risikofylte situasjoner, på et språk de forstår. De bør advares mot å levere fra seg dokumenter eller ta imot tilbud om transport, overnatting, jobb eller annen hjelp fra ukjente som tar kontakt og tilbyr hjelp, uten å kunne dokumentere at de er offentlig ansatte eller eventuelt er tilknyttet en organisasjon som har fått mandat fra myndighetene om å hjelpe. Informasjonen bør også inneholde enkel informasjon om hvor og hvordan man registrerer seg / søker asyl, at saksbehandlingen er gratis, og at man vil få adgang til helsehjelp, innlosjering, økonomisk støtte og skoleplass til barn i skolepliktig alder.

Sikre at basale behov dekkes

Det må sikres at flyktningene får rask og trygg tilgang til overnatting/innlosjering, mat, klær, sanitærartikler, mobil og internett, samt helseundersøkelse og økonomisk støtte. Dette bør fortrinnsvis skje i tilknytning til ankomstsenter og andre etablerte midlertidige mottaks- og registreringssentre. Dersom ankomsttallene er så høye at det er ventetid for å få tilgang til disse sentrene, bør utdeling av mat og annet organiseres av trygge og etablerte aktører. Samtidig må det tilrettelegges for at flyktningene så raskt som mulig registrerer seg hos utlendingsmyndighetene, slik at de får rett til og tilgang til nødvendige helse- og velferdstjenester.

Lett tilgjengelig og pålitelig informasjon

Flyktningene trenger lett tilgjengelig, konkret og pålitelig informasjon. For å tilrettelegge for at de kan ta velinformerte beslutninger og redusere avhengigheten av tredjepartskilder, bør det etableres sentraliserte informasjonskilder (f.eks. et nettsted og hjelpe-/informasjonstelefon) som kan gi tydelig og offisiell informasjon fra nasjonale myndigheter.

Flyktningene må få informasjon om hvor de skal henvende seg, om prosedyrer, rettigheter og plikter knyttet til registrering, opphold, bevegelsesfrihet og tilgjengelig bistand, på et språk de forstår. Informasjonen bør spres så bredt som mulig, både on- og offline, på arenaer flyktninger bruker. Informasjonen bør være tilgjengelig både skriftlig og muntlig, og bør utformes på en enkel og tydelig måte som gjør den enkel å prosessere, også for mennesker som er preget av stress og uro, som kan være utmattet etter dager eller uker på flukt.

Offentlig informasjon relevant for flyktningene fra Ukraina:

Enslige mindreårige på flukt

Mindreårige som er på flukt uten sine foreldre eller andre med foreldreansvar, er særlig sårbare for utnyttelse, og må umiddelbart ivaretas og beskyttes. Det er derfor viktig at de umiddelbart etter ankomst til Norge registreres, tildeles representant/verge, og ivaretas på omsorgssenter eller asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere. Enslige mindreårige asylsøkere kan også bo privat hos familie eller bekjente. UDI sender da en melding om dette til barneverntjenesten i kommunen der barnet skal bo, som da skal undersøke omsorgssituasjonen for barnet.

Dersom man er bekymret for at en mindreårig person utnyttes, skal man umiddelbart kontakte barneverntjenesten/barnevernvakt og/eller politi. Dersom man trenger råd og veiledning, kan man kontakte nasjonal veiledningsfunksjon for saker om menneskehandel for mindreårige ofre (Bufdir): vakttelefon: 466 15 000 (mandag–fredag i ordinær kontortid), eller via e-post: [email protected].

Andre sårbare grupper

I tillegg til enslige mindreårige flykninger, er det også andre sårbare grupper. Det er viktig å identifisere og ivareta de som er særskilt sårbare grunnet f.eks. helseutfordringer og fysiske eller kognitive funksjonsnedsettelser. Flyktninger kan også være i en særlig sårbar situasjon når de tilhører etniske eller religiøse minoritetsgrupper i hjemlandet, har vært/er utsatt for menneskehandel eller er LHBTIQ-personer. Personer som har flere minoritetstilhørigheter, er ekstra sårbare.

Flyktninger som er innlosjerte i private hjem

Ukrainske statsborgere har rett til å oppholde seg i Norge i opp til tre måneder som turister. Asylsøkere/flyktninger i Norge har også anledning til å bo privat fremfor på asylmottak, og mange norske husholdninger har åpnet sine hjem for de ukrainske flyktningene. Før flyktningesituasjonen i Ukraina var det kun asylsøkere som bodde på asylmottak som hadde rett til økonomisk støtte fra UDI. På grunn av den økte flyktningstrømmen, ga Justis- og beredskapsdepartementet 16. mars 2022 instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om at kommuner som har ukrainske flyktninger boende i kommunen, men utenfor asylmottakssystemet, også kan få tilskudd fra UDI. Dette betyr at flyktninger som bor privat har mulighet til å få økonomiske ytelser og andre tjenester i kommunen der de bor, når kommunen og UDI har inngått avtale om dette.

Å være avhengig av andre for tak over hodet, mat og andre nødvendigheter, eller å bo i andres private hjem, kan skape en maktubalanse som potensielt kan utnyttes – bevisst eller ubevisst. Det er derfor viktig at flyktningene har informasjon om rettigheter og plikter knyttet til å bo på asylmottak versus å bo privat, og hvem de skal henvende seg til dersom de ønsker plass på asylmottak.

Kompetente hjelpere: Offentlige myndigheter, profesjonelle og frivillige aktører

Det er viktig at alle myndighetspersoner og andre som skal bistå og hjelpe flyktningene har nødvendig kunnskap om bl.a. mennesker i krise, psykososial støtte, menneskehandel og utnyttelse. Det bør være klare rutiner for når og hvor man skal søke råd og veiledning, samt for identifisering og eventuell videre henvisning av personer som er i en spesielt sårbar situasjon.

Det bør i størst mulig grad være profesjonelle fagpersoner som har ansvar for oppfølgingen av flyktningene, mens frivillige kan være et nødvendig og godt supplement. Det er viktig at man vurderer nøye hvilke oppgaver som bør utføres av offentlige instanser, kvalifiserte fagpersoner og frivillige aktører. Frivillige må også få nødvendig opplæring, og det bør stilles krav til rekruttering, oppfølging og etiske retningslinjer i det frivillige arbeidet.