Hvorfor vi blir ekstra berørte av krigen i Ukraina

Foto: Krzysztof Zatycki / Forum / NTB ScanpixFoto: Krzysztof Zatycki / Forum / NTB Scanpix

Det som har skjedd i Ukraina etter at Russland invaderte landet berører og påvirker oss. Dette handler i stor grad om identifisering.

Kontaktperson:

Svein Arthur Kallevik

[email protected]

16. mars 2022

Identifisering er et psykologisk begrep som betyr at vi opplever en følelsesmessig tilknytning til andre mennesker – vi kjenner oss igjen i dem – slik at vi føler vi forstår hvordan de tenker, føler og handler.

Norge og Ukraina er begge europeiske land. Vi er vitner til en invasjon på europeisk jord.

Som fedre, mødre eller søsken kan vi forstå hvor fryktelig det må være at familier blir splittet. Der menn under 60 år blir værende i landet for å kjempe, mens kvinner og barn må flykte fra landet. Flykte fra sitt eget, inntil nå trygge hjem, med noen få av sine kjæreste eiendeler. Flykte via opphold i bomberom og langs landeveien, mens kampene foregår.

Det er mange grunner til at vi identifiserer oss og lever oss inn i disse skjebnene. Derfor vil vi som hjelpere bli ekstra berørte og kanskje sårbare når vi jobber med ukrainske flyktninger.

Gjenkjennelig frykt

Ukraina er et stort land, både geografisk og med sine rundt 44 millioner innbyggere. Likevel er dette Davids kamp mot Goliat – supermakten Russland som går til angrep på et naboland. En situasjon som kan minne om det Norge opplevde under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.

Mange vil også kjenne på frykten nå, slik man opplevde frykten for verdenskrig og atomkrig under den såkalte kalde krigen. Frykten for atomkrig og radioaktiv stråling fra ødelagte atomkraftverk i Ukraina, hvor Tsjernobyl ligger, er igjen aktuell.

Norge er også nært knyttet til konflikten gjennom NATO, både som medlem og fordi Jens Stoltenberg er generalsekretær. Et NATO som i denne konflikten ikke kan gå inn og aktivt forhindre krigen.

Og alt dette kan vi følge gjennom live-nyhetssendinger 24 timer i døgnet, med norske reportere på plass der krigen skjer.

I tillegg er Russland Norges naboland, og det er et økt spenningsforhold mellom Russland på den ene siden, og NATO/EU på den andre (13.03.22, Gemini.no). Selv om Russland ikke åpent har truet Norge, kan vi kjenne på at Russland er nært oss i nord.

Norge i beredskap

Svært mange nordmenn og Norge som nasjon er nå i beredskap for å hjelpe flyktningene, og ikke minst gi dem en trygg tilværelse her i Norge.

De av oss som selv har opplevd traumatiske hendelser i livet, vil nå kunne bli mer sårbare. Noen kan selv ha opplevd å ha vært på flukt, eller har erfaring fra krig og kriser.

Hjelpepersonell kan bli ekstra berørt, fordi vi identifiserer oss med de ukrainske flyktningene, men også fordi vi selv kan ha sekundærtraumatisering fra ulike oppdrag og jobber vi har gjort – i møte med personer i krise.

Under temaområdet Ivaretakelse av personell finnes stoff om selvivaretakelse og kollegastøtte for arbeid med kriserammede.