Tilpasninger i skolen

Konsentrasjons- og søvnvansker er vanlig. Tilpass derfor innlæringen til elevens kapasitet. Behold pauser og hjelpetiltak selv om det går bedre. Barn og unge trenger å oppleve mestring når de bearbeider krisen.

Lærere og foreldre kan støtte barnets innlæringsevne og regulering av følelser gjennom:

Strategier og tilpasninger

Gi korte beskjeder og tilpass stoffet til hva eleven klarer å ta inn.
Bruk tankekart, apper og lydbøker for å hjelpe eleven med å strukturere innlæringen.
Gruppearbeid krever god planlegging, barn og unge i krise bør ha en definert rolle som ikke stiller store krav til organisering.
Utform alternative time-in-aktiviteter for eleven, og avtal hvordan disse skal brukes. Yngre barn kan ha en boks med tegnesaker, bøker osv. på plassen sin. Eldre barn kan ha iPad/nettbrett med øretelefoner slik at de for eksempel kan høre på lydbok.

Forutsigbarhet

Gjennomgang av dagen om morgenen før undervisningen starter.
Varsle endringer og overganger i god tid (for eksempel «fem minutter igjen til…»). Det er viktig at eleven får bli ferdig med oppgaver for å oppleve mestring.
Ta med eleven og foreldrene i planlegging av skoledagen og hjemmelekser.

Avspenningsøvelser

Legg inn pusteteknikker, pauser og avspenning i timeplanen til faste tider.
Avspenningsøvelser kan gjøres med hele klassen, gjerne før innlæring av nytt stoff. Det kan bedre konsentrasjonen til alle elevene.

Regulering

Unngå å si «du skal» eller «må» – det låser situasjonen. Gi heller eleven to valg.
Gi eleven strategier for å kunne gå ut av konflikten eller situasjonen. Snakk om strategiene i «fredstid», og gi påminnelser om disse ved behov.
Lag en avtale med eleven om å gå til et eget rom ved behov, eventuelt å gå til inspektør/rektor.
Unngå forklaringer som involverer evne til å tenke om seg selv eller sin atferd (mentalisering) når eleven er frustrert eller urolig.
Barn og unge trenger klare beskjeder om hva de konkret kan gjøre i stressende situasjoner: «Gå en tur, ta en pause og tenk før du handler.»
Barn og unge i krise kan reagere negativt på absolutte krav som «du må» eller «du skal». Det fungerer bedre å bryte den vanskelige situasjonen og lede over i ny aktivitet.

NB!

Ha fokus på at barn og unge skal oppleve mestring. Gi eleven undervisning tilpasset kapasitet for innlæring i ulike faser av bearbeidingen. Be om råd fra skolehelsetjeneste eller PPT i utformingen av tiltak. Ikke fjern pauser og hjelpetiltak selv om det går litt bedre. Dette fører ofte til en ny dårlig periode.

Skoleresultat

For barn og unge som er rammet av kriser kan dette gå utover skoleresultatene. Ungdom som overlevde terrorangrepet på Utøya den 22. juli 2011, fikk dårligere karakterer i lang tid etter hendelsen. Først to år etter var skoleprestasjonene deres tilbake på normalt nivå.

Enkelte av ungdommene droppet helt ut av skolen.

Tankekart

Konsentrasjonsvansker er vanlig etter voldsomme hendelser. Verktøy som tankekart kan hjelpe eleven å strukturere stoff som skal læres og støtte innlæringen.

Forebygging

Det mest effektive tiltaket for å forebygge konflikter og uro er nedregulering, for eksempel ved aktiv bruk av pauser og skjerming.

Pauser gjør det lettere å konsentrere seg og roe seg ned.
Sett pauser på timeplanen.
«Time-in»-pause før storefri, for eksempel tegning, lydbok eller andre beroligende aktiviteter
En aktiv pause etter storefri, for eksempel gå en tur, spille ball
Pause før lekser hjemme
Eventuelt: Vurder viktigheten av lekser hjemme. Dersom familien er i krise, kan det være en ekstrem belastning for foreldre/barn å skulle følge opp skolearbeid. Finn ut sammen med barn og foreldre om lekser er en arene for mestring og normalitet, eller kun en påminner om det man ikke fikser.

Skjerming

Tilpasning i undervisningen ut fra hendelsen og vanskene eleven har er viktig. Bakgrunnsstøy og inntrykk øker barnets uro/aktivering, og forstyrrer konsentrasjon og skaper irritabilitet.