Psykisk helse hos ambulansepersonell

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpixFoto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Norsk ambulansepersonell rapporterer symptomer på posttraumatisk stress og depresjon som er litt høyere for menn, men lavere for kvinner, sammenlignet med den voksne, norske befolkningen.

Generelt har studier vist at posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er mer utbredt blant førstelinjearbeidere (ambulansepersonell, brannfolk og politifolk) enn hos den øvrige befolkningen.

Ambulansepersonells arbeidshverdag kan inneholde potensielt traumatiserende hendelser, som for eksempel vold, trafikkulykker, trusler eller fare for smittsom sykdom (slik som under koronapandemien).

En ny, norsk studie har undersøkt ambulansepersonells psykiske helse, symptomer på posttraumatisk stress og endringer etter eksponering for krisesituasjoner. Over halvparten av respondentene hadde opplevd trusler eller aggresjon rettet mot dem selv eller kolleger de siste 12 månedene (Reid, 2022).

Kjønnsforskjell i symptomer på posttraumatisk stress og depresjon

Studien indikerer at det er en kjønnsforskjell hva gjelder psykisk helse: Mannlig ambulansepersonell rapporterer flere symptomer på posttraumatisk stress og depresjon, sammenlignet med voksne menn i Norge. For kvinnelig ambulansepersonell er det omvendt: De rapporterer færre symptomer enn den øvrige, kvinnelige befolkningen.

479 personer deltok i den nettbaserte spørreundersøkelsen. Fem prosent av de som deltok rapporterte om posttraumatiske stressymptomer i så stor grad at det kan tyde på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). 8,6% rapporterte om moderat til alvorlig depresjon, og 2,9% hadde moderat eller alvorlig angst.

Til sammenligning er den voksne, norske befolkningen som har posttraumatisk stress over terskelverdi for posttraumatisk stresslidelse 3,8% for menn og 8,5% for kvinner (Heir, 2019).

Personlig vekst og sosial støtte

Hovedandelen av respondentene rapporter personlig vekst fra jobberfaringen deres som ambulansepersonell. Det å ha god kollegastøtte og en partner har en positiv effekt, og dette ser ut til å påvirke graden av posttraumatisk stress og utvikling. Med andre ord er det en beskyttende faktor å ha god sosial støtte fra kolleger og en kjæreste, samboer eller ektefelle.

En belastning som trekkes frem, er følelsen av å ikke strekke til overfor pasientene, inkludert det å bli utsatt for ambulanseulykker.

Lav grad av posttraumatiske stressymptomer sammenlignet med andre studier

Årsaken til den lave forekomsten av posttraumatiske stressymptomer sammenlignet med andre lands studier av ambulansepersonell, kan ha sammenheng med en stor grad av profesjonalisering innen yrket i Norge, med vektlegging på seleksjon, trening og ekstra utdannelse, heter det i artikkelen.

Resultatene er publisert i artikkelen «A cross-sectional study of mental health-, posttraumatic stress symptoms and post exposure changes in Norwegian ambulance personnel» i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. Forfatterne jobber på Forsvarets sanitet og St. Olavs hospital.