Senvirkninger etter enkeltstående traumer

_DSF9661

Enkeltstående, traumatiserende hendelser fører typisk til forstyrrelser i aktivering, gjenopplevelser, og unngåelse av steder, følelser og relasjoner som minner om hendelsen.

Fareberedskap og over- og underaktivering

Forstyrrelser i aktivering er en av de mest fremtredende skadene etter enkeltstående, overveldende hendelser. Traumatiserte er på vakt for at det skal skje noe nytt og farlig selv om de ikke lenger er i fare. Det å møte noe som minner om traumet i en ny og egentlig trygg situasjon kan være nok til å utløse mobiliserings- eller overaktiveringsreaksjoner. Personen kan også reagere med immobilisering eller underaktivering.

Det å hele tiden være på vakt for at noe nytt og vondt skal skje, og å reagere med fareresponser på situasjoner som egentlig er trygge, kan påvirke dagliglivet i betydelig grad. Det kan gå ut over fungering i relasjoner, arbeid og fritid.

Gjenopplevelse

Gjenopplevelse er kanskje det som oppleves mest forvirrende og skremmende for traumatiserte. I mange tilfeller er det nettopp dette som kan være bakenforliggende for personens opplevelse av å være i ferd med å bli gal.

Gjenopplevelse kan arte seg som minner, tanker, bilder, lyder, lukter eller kroppslige fornemmelser fra den opprinnelige hendelsen som trenger seg på. Plutselig husker personen noe, ser noe for seg, lukter, hører eller kjenner noe i kroppen som ikke stemmer i situasjonen. Det oppleves som dette oppstår helt ut av det blå, og det oppleves veldig forvirrende og skremmende.

Det kan virke som om gjenopplevelser oppstår helt ut av det blå, men det er alltid trigget av noe. Triggere kan være nesten hva som helst.

Triggere kan være ytre faktorer, som steder, gjenstander, personer, lukter eller lyder som minner om det opprinnelige traumet. Triggere kan være indre faktorer, noe i ens egen kropp, følelser eller tanker som minner om noe fra fortiden.

Relasjonelle faktorer kan også trigge reaksjoner. Noe i nåværende samhandling med andre kan minne om opplevelser en har hatt i tidligere relasjoner, for eksempel ulike former for fysisk nærhet eller følelsesmessige temaer som har vært vanskelige.

Noen kan se for seg hendelsen som sekvenser av bilder, som å se en film. Det er dette vi kaller et «flashback». Gjenopplevelse kan også være i form av drømmer og mareritt. Drømmene er svært levende, personen våkner og har problemer med å orientere seg til nåtiden.

Unngåelse

Unngåelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen er også karakteristisk. Personen unngår eksterne påminnere / ytre triggere, indre påminnere / indre triggere og relasjonelle påminnere.

Når en først har begynt å unngå, er generalisering av triggende stimuli vanlig, altså at stadig flere stimuli oppleves truende – og unngåelsen sprer seg.

Unngåelse frarøver muligheten til å oppleve at det er trygt nå, og blir således en opprettholdende faktor for lidelsen.