Dette er et todelt arbeid for lærerne. Tenke stressdempende for alle, men samtidig:
- Identifisere de som ikke har det bra
- Avdekke og/eller melde bekymring
Stabilisering
Grunnlaget legges i et helsefremmende arbeid. Det videre arbeidet består i å jobbe med å skape god relasjon, regulere og reflektere i skoledagen.
Relasjonsarbeid
- Gode hilserutiner
- Barn som har det vanskelig må bli møtt med vennlighet og smil.
- Se/prat med hver elev hver dag om mulig.
- Møt barna med kjærlighet og varme.
Regulere
Regulering handler om å finne ro og tilstedeværelse i et passe aktivert nivå, alene eller ved hjelp av andre. Konkrete øvelser kan være en hjelp. Gjennom reguleringsøvelser bruker vi aktivt sansene til å gi hjernen pauser. Reguleringsøvelser vil roe, vekke eller hjelpe til med å fokusere.
Fysisk aktivitet regulerer
Alle bør få fysisk aktivitet inn i skoledagen. Ta regelmessige pauser i undervisningen med fysisk aktivitet. Bruk utetid til løping, hinderløyper, tur i nærområdet osv. Tenk bruk av store muskelgrupper når dere er ute.
Forslag til øvelser som trenger plass og gir bruk av store muskelgrupper :
Hinke, løpe, hoppe paradis, huske, løp noen runder i hinderløypa, klatrevegg, bordtennis, aktiv bruk av omgivelsene rundt skolen.
Øvelser i klasserommet
Slå floke, hoppe spretthopp, hinke, strekke seg, «Kongen befaler…», spenne og slappe av muskulatur, synge, le, legg merke til hva du ser, hører, bruke pusten osv.
Kreative ferdigheter
Sørg for å gjøre noe kreativt hver dag, som tegne, male, holde på med plastelina, tilgang til fikleting, synge, fortelle historier. Å leke og være i flyt gjør godt for barn som har opplevd traumer, belastninger og stress over tid. Lek er stressregulerende og den beste medisinen for barn som har det vanskelig.
Mat og drikke
Å servere mat til de som ikke har spist handler ikke bare om å stille sult, men å vise omsorg og at noen bryr seg. Det å bli møtt med vennlighet og smil og spise i en hyggelig atmosfære kan bidra til en god dag.
Drikke kan også ha en stabiliserende og regulerende effekt.
- Drikk mye vann, det gir økt produksjon av urin som skyller ut kortisol.
- Kaldt vann vekker.
- Varm drikke roer.
Tematiser søvn
- Hvordan sover eleven?
- Hva gjør de før de skal sove?
- Hva tenker de på?
- Gi eventuelt søvnråd.
Struktur på dagen og forutsigbarhet
- God klasseledelse
- Gjennomgang av dagen om morgenen før undervisningen starter.
- Gi beskjed om endringer og overganger i god tid (for eksempel si «fem minutter igjen til…»). Bruk og forklar tiden ved hjelp av klokke. Det er viktig at elevene blir ferdig med oppgaver for å oppleve mestring.
- Plakater i klassen om dagsrutiner
Planlagte pauser
Pauser gjør det lettere å konsentrere seg og roe seg ned. Organiser dagen med korte arbeidsøkter (20 minutter arbeid – pause – 20 minutter arbeid).
Gode rutiner og ritualer
Barn trenger gode ritualer for å fokusere langt opp i alder. Legg inn pusteteknikker, pauser og avspenning, hjernepauser, øvelser i timeplanen. Avspenningsøvelser, hjernepauser kan gjøres med hele klassen gjerne før innlæring av nytt stoff. Dette kan bedre konsentrasjonen til alle elevene.
Informasjon og beskjeder
Bruk enkle og klare instruksjoner. Barn som er redde mister lett oversikt og får ikke med seg all verbal informasjon. Mye informasjon på en gang kan stresse barnet og sette i gang alarmreaksjonen.
- Gi en beskjed om gangen.
- Del oppgaven inn i mindre deler slik at den er mer overkommelig.
- Tilpass stoffet til hva eleven klarer å ta inn.
- Gi korrekt informasjon.
- Bruk god tid på å forklare.
Informasjon til foreldre via SMS
Det har stor betydning og fin effekt når barnehage og skole sender ut felles informasjon på sms til alle foreldre samtidig i kriser. At alle får samme info har god effekt, og foreldre føler seg ivaretatt og involvert på en god måte. Dette gjelder i alle typer kriser, ved død eller selvmord, pandemi eller andre kriser/beredskapssituasjoner.
Refleksjon
- Sett av tid til refleksjon hver dag:
- Hva er elevene opptatt av, hva tenker dere på?
- Hva gir mening?
- Gi håp!
