Etablering av evakuerte- og pårørendesenter

dsc04609_22277604796_o

Ved katastrofer eller større ulykker etableres ofte et evakuerte- og pårørendesenter (EPS) for å ta hånd om de som er direkte rammet av hendelsen, men er fysisk uskadde. Dette kalles også for et informasjons- og støttesenter. Hjelpearbeidet koordineres, og kommune inkludert kriseteam, politi og frivillige organisasjoner samarbeider om driften.

Figuren over gir et eksempel på hvordan EPS kan organiseres.

Politiet gjør vurderinger og tar den endelige beslutning om hvorvidt evakuerte- og pårørendesenter (EPS) skal opprettes, i samarbeid med kommunen hvor hendelsen skjer. Ansvaret for å opprette og drifte EPS ligger hos kommunen eller arbeidsgiver når ulykken skjer på en arbeidsplass.

I EPS kan kommune og politi ta imot, registrere, ivareta og følge opp rammede fra ulykker og katastrofer (primært fysisk uskadde). Pårørende vil også ha anledning til å samles her og kan bli gjenforent med sine. De pårørende/etterlatte som ikke kan gjenforenes med sine fordi de er skadet, savnet eller døde skal også gis nødvendig krisehjelp ved EPS. Sykehusene oppretter vanligvis egne pårørendesentre for pårørende til skadde pasienter.

I EPS får evakuerte og deres familier nødvendige helsetjenester, psykososial omsorg og informasjon. Ledelse av senteret ivaretas av kommunen, ofte sammen med politiet.

EPS er vanligvis organisert i flere samlokaliserte avdelinger:

  • Mottak og registrering
  • Senter for evakuerte
  • Senter for pårørende
  • Samtalerom
  • Informasjon
  • Vakthold/adgangskontroll

Hver avdeling i EPS har en leder med ansvar for personell og drift. For alle sentrale roller må det utpekes varamedlemmer. Hjelperne i EPS arbeider med utgangspunkt i klare instrukser og i en definert linjeorganisasjon. Oppgavene skal beskrives på forhåndsdefinerte tiltakskort.

I en katastrofe har politiet ansvar for mottak og registrering, informasjon, vakthold/adgangskontroll. I tillegg har de ansvar for mange akutte oppgaver. Bemanning av EPS kan derfor bli nedprioritert. Kommunen har ansvar for drift og psykososial oppfølging i EPS, men må også være forberedt på å ta ansvar for enkelte av politiets oppgaver i den innledende fasen av hendelsen. Dette kan for eksempel være mottak og registrering. Hjelperne må være forberedt på å forholde seg til ukjente kolleger og ledere.

Den primære oppgaven til kriseteam og andre fagpersoner som gir psykososial ivaretakelse i EPS er å gi omsorg og informasjon til evakuerte og deres pårørende. En annen sentral oppgave er å bistå med gjenforening og eventuell formidling av dødsbudskap. Andre kommunalt ansatte har ansvar for drift av EPS.

Kriseteamet organiserer seg basert på kompetanse. Både evakuerte- og pårørendesenteret skal ha en leder/koordinator fra kriseteamet som fungerer som bindeledd mellom EPS-ledelsen og de som gir psykososial støtte. Lederen skal koordinere den psykososiale ivaretagelsen, og prioritere oppgaver og mannskapsfordeling. I takt med utviklingen av hendelsen må lederen reorganisere og omprioritere, sammen med EPS-ledelsen.

Kriseteam i EPS

Kriseteam har en sentral rolle i psykososial ivaretakelse av rammede i EPS, men har også andre viktige oppgaver som

  • helsesjekk
  • behandling av småskader
  • organisering av undergrupper (for eksempel nasjonalitet og eksponeringsgrad)
  • kontaktetablering med pårørende

Gjøvikregionen

Kommunene i Gjøvikregionen og Vestoppland politidistrikt har samkjørt sine planer om etablering og drift av EPS. Se skisse øverst på siden. Planene er testet i to store øvelser og erfaringene har vært positive.

Samarbeid

Et godt og fleksibelt samarbeid mellom kommune og politi er avgjørende for godt katastrofearbeid. For å oppnå dette er det viktig å være bevisst på og ha respekt for hverandres oppgaver og arbeidsmåter. Kommune og politi har ulike fagkulturer og roller, og det er derfor viktig å ha felles øvelser der samhandling øves.

Overføring

Rammede vil ha behov for videre støtte og psykososial omsorg også etter at EPS-funksjonen opphører. De som er hjemmehørende i nærheten av hendelsen må overføres til lokale hjelpeinstanser for videre oppfølging. Rammede fra andre deler av landet eller verden må henvises videre til hjelpeapparatet i deres hjemkommune, for eksempel fastlege, lokalt kriseteam og spesialisthelsetjenesten ved behov. Prosedyrer for overføring til videre hjelpetiltak må være gjennomtenkt og beskrevet i plan for EPS.

Relaterte artikler

dsc04623_22275653136_o

Kriseteamets rolle i EPS

Les mer
HERO plan for psykososial oppfølging

Plan for psykososial oppfølging

Les mer
Kriseteam - leder

Gi hjelp til mange rammede samtidig

Les mer