Hopp til hovedinnholdet

Hva kan foreldre gjøre?

Hva kan foreldre gjøre

Det virker beskyttende at familien står sammen. Foreldre/foresatte følger opp barna i hverdagen og er derfor helt sentrale i krisearbeidet. De trenger avlastning for å ha overskudd til å støtte barna og hverandre.

Dette kan foreldre/foresatte gjøre for seg selv:

  • Anerkjenn følelser, de forsvinner ikke selv om du ignorerer dem.
  • Gi deg selv tid til å være trist og heles, hold fast på at du kommer igjennom dette.
  • Ikke forvent for mye av deg selv eller andre.
  • Respekter at mennesker håndterer kriser forskjellig, også dine nærmeste.
  • Finn ut hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. Fokuser på det du kan påvirke, det vil redusere stress.
  • Ta kontakt med støttende familie og venner, be også om bistand fra hjelpeapparatet hvis du trenger det.
  • Vær bevisst på at barnet ditt påvirkes av måten du forsøker å løse krisen på. Barn lærer mestringsmåter gjennom å se hvordan du håndterer situasjonen og deg selv.
  • Selv om du er fortvilet, trenger barn å vite at du er den voksne og er der for dem.
  • Ta deg tid til å slappe av og ta vare på deg selv.

Dette kan foreldre/foresatte gjøre for barna:

  • Prøv å ikke overreagere. Hvis du får panikk, kan du skremme barna.
  • Ta kontroll dersom du må. Da vil barna føle seg tryggere og roligere.
  • Snakke med barna om det som skjer, selv om det er vanskelig.
  • Roe deg ned selv før du forteller om hendelsen, og husk å forsikre om at dere vil komme igjennom dette.
  • Fortell nok til at barna forstår det som har skjedd. Spør om det er noe mer de vil vite, men unngå å gi detaljer de ikke trenger.
  • Gjør det enkelt og bruk ord barn forstår. Si heller at noen er “død” enn “borte”.
  • Barn kan trenge å høre selv enkle ting mange ganger.
  • Ikke vær redd for å si at det er noe du ikke vet.
  • Legg til rette for at barn kan vise følelser til deg og andre i familien.
  • Gi barn tid og rom til å uttrykke følelser gjennom å leke, tegne, skrive eller fortelle historier. Barn som er sinte kan regulere seg gjennom energisk lek.
  • La barna være sammen med familie og venner som kan støtte dem.
  • Det er ok at barna ser at du er fortvilet. Snakk med dem om følelsene dine og forsikre om at du jobber med å håndtere krisen. Barn lærer om mestring ved å se på dine reaksjoner på krisen.
  • Fortell barna at du ikke forventer at de skal passe på deg, få deg til å føle deg bedre eller løse vanskene.
  • Bruk ekstra tid på å legge små barn. Nattlys kan hjelpe mørkredde.
  • Sett av tid til å gjøre hyggelige ting sammen.
  • Vær tålmodig med barnets oppførsel.
  • Begrens barnets mulighet til å se bilder av ulykker og katastrofer i media. Hvis de skal se dette – vær der og snakk med dem.
  • La barn få nok å spise, være aktive og hvile tilstrekkelig.

Barnas behov

Det barn trenger mest er å bli beroliget, få aksept, forståelse og støtte. De trenger å føle trygghet og vite at de har noen de kan stole på.

Hold på barns vanlige rutiner så godt det lar seg gjøre. Det vil hjelpe dem til å føle seg trygge, og gir dem en følelse av stabilitet.

Fremtidshåp

Hold på fremtidstroen og la barn få vite at du kan håndtere situasjonen. Barn trenger å tro at det kommer til å bli bedre. Berolige og oppmuntre dem, uten å gi falske forhåpninger.

Merkedager

Bursdager, høytider og spesielle begivenheter kan åpne gamle sår – derfor kan det være lurt å legge planer for å håndtere disse.

For å få hjelp:

Hvis du er bekymret for barnet ditt eller deg selv, søk hjelp tidlig.

  • Snakk med helsestasjonen, PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), fastlegen eller kommunens helsetjeneste.
  • Be om avlastning hvis du føler du ikke klarer å gi barna det de trenger.
  • La omsorgspersoner rundt barnet, f.eks. barnehage, skole og besteforeldre få vite at familien er i krise. Det vil øke forståelsen for endringer i barnets atferd, og gi dem mulighet til å yte ekstra støtte og hjelp.

Møte følelser

Det er viktig for barn å kjenne at foreldrene aksepterer følelsene deres, også sinne og skamfølelse. Hvordan foreldre viser at de støtter barnets følelser er like viktig som nøyaktig hva de sier. Les mer i ressursene under.