Hopp til hovedinnholdet

Tilbake til jobb etter katastrofen

_DSF2383

Å returnere tilbake til jobben etter en større traumatisk opplevelse, er alltid ønskelig og viktig både for de ansatte selv, organisasjonen og samfunnet. Noen viktige faktorer knyttet til arbeidshverdagen kan være viktig for at folk kommer tilbake og blir i jobb i etterkant og ikke blir sykmeldt, viser forskning knyttet til terrorangrepet mot Regjeringskvartalet i Oslo 22. juli 2011.

Totalt ble 98 arbeidstakere fra departementene intervjuet og spurt om hvilke faktorer som var utslagsgivende for at de sto i jobben og ikke ble sykmeldt. De ble også spurt om hvilke faktorer som påvirket hvor raskt folk som var sykmeldt kom tilbake i jobb. Man vet at post-traumatiske stressreaksjoner, slik som konsentrasjonsproblemer og problemer av emosjonell og relasjonell art, kan forhindre en person i å komme tilbake til en vanlig jobbhverdag og klare å håndtere en arbeidsdag.

Resultatene er gjengitt i artikkelen «The Role of Workplace on Work Participation on Sick Leave after a Terrorist Attack: A Qualitative Study», skrevet av Trond Heir (NKVTS), Elise Hansen Stokke (Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo) og Paul B. Tchounwou (Departement of Psychology and Behavioural Science, Aarhus Universitet). Artikkelen er publisert i 2021.

Disse faktorene virket positivt for å folk tilbake i jobb og unngå sykmelding:

  • Støttende ledelse: Det var viktig for mange ansatte å ha en leder som var støttende og forståelsesfull. En leder som kunne hjelpe dem til å håndtere stress, ta hensyn til individuelle behov og som viste at vedkommende hadde tro på sin ansatte. Dette virket motiverende og var positivt for arbeidskapasiteten. At man kunne for eksempel holde seg hjemme hvis man trengte det, opplevdes som forebyggende mot en sykmelding.
  • Følelsen av samhold og solidaritet: Flere mente at opplevd samhold og solidaritet på arbeidsplassen var en viktig faktor for deres arbeidskapasitet. Til tross for mange utfordringer som å måte fysisk bytte arbeidslokaler, tekniske utfordringer og mindre lokaler m.m., sto man sammen med kollegene om å gjøre en best mulig innsats for jobben.
  • Arbeid som en mestringsstrategi: Mange ansatte mente den beste «medisinen» for dem, var å jobbe og komme tilbake til kjente rutiner – istedenfor å være hjemme. Flere trakk dette frem som en mestringsstrategi. Forventningen om at det var bedre å jobbe enn å ikke gjøre det, motiverte de som var sykmeldte til å raskere komme tilbake i jobb. Ledere som var i jobb, ble oppfattet som en god rollemodell.

Negative erfaringer

Studien viser at det også var 39 deltakere som opplevde høye jobbkrav knyttet til produktivitet, og liten forståelse for individuelle behov og tilpasninger. Av disse hadde 20 vært direkte eksponert av bomben og 27 hadde symptomer på posttraumatisk stress.