Barn og unge rammes hardt av pandemien

_DSF1980

Sårbare barn og unge rammes hardt under pandemien, som følge av lokale utbrudd og flere smittevernstiltak. Også unge generelt har økt risiko for angst- og depresjonssymptomer, viser en omfattende undersøkelse Universitetet i Bergen og FHI har gjort i bergensområdet.

En statusrapport fra Bufdir, utgitt 11. desember 2020, viser at utsatte barn og unge rammes av smittevernstiltak som følge av pandemien. Koordineringsgruppen som har skrevet rapporten mener det trengs mer kunnskap om langtidskonsekvensene ved en pandemi samt smittevernstiltakenes konsekvenser for barn og unge.

Sårbarhet hos barn og unge kan skyldes at de selv har behov for ekstra oppfølging, at familien er sårbar eller i en sårbar situasjon, eller en kombinasjon av disse.

En kunnskapsoppsummering av covid-19-pandemien for barn og unge fra OECD-land (Nøkleby et al., 2020) – samt pågående norske studier – viser økt stress for familier og særlig risiko for omsorgssvikt og mishandling av barn i alle aldre i vanskeligstilte familier.

Sårbare barn fanges ikke opp

Rapporten viser til en betydelig nedgang i innmeldte saker om mishandling av barn i flere land. Dette kan tyde på at mange barn og unge ikke ble fanget opp av tjenestene og ikke mottok nødvendig hjelp. Flere studier underbygger også at konsekvensene av covid-19-pandemien forsterker sosioøkonomiske forskjeller, særlig knyttet til skolestengning.

Til tross for at psykisk helse var det mest studerte utfallet, er det foreløpig vanskelig å trekke noen klare konklusjoner, heter det i rapporten. Det var sprikende funn, men tendensen var en generell forverring av psykisk helse. Flere studier viste sammenhenger mellom barn og unges psykiske vansker og foreldrenes belastninger, som tap av jobb, dårlig økonomi, stress og bekymringer, psykiske problemer eller vansker med selvregulering/tilpasning.

Mer psykiske vansker blant unge generelt

Ikke bare utsatte unge har blitt rammet av pandemien. En stor undersøkelse i bergensområdet viser at unge har opplevd en økning i angst- og depresjonssymptomer fra første nedstengning til 9 måneder inn i pandemien (Lehmann og kolleger, 2021; til fagfellevurdering).

Universitetet i Bergen og FHI fikk svar fra omkring 3000 11–19-åringer. De ble spurt om ensomhet, hjemmeskole, søvn og psykisk helse (sistnevnte med bruk av Strengths and Difficulties Questionnaire (Goodman, 1998)).

Etter 9 måneder i pandemien var risikoen for å utvikle angst- og depresjonssymptomer doblet. Førsteforfatter og psykologspesialist Stine Lehmann sier til NRK at det at mange unge opplever psykiske vansker kan gi langsiktige konsekvenser vi ikke vet omfanget av ennå.

Bufdirs koordineringsgruppes anbefalinger:

  • Barnehager og skoler må holdes åpne, eventuelle begrensinger bør begrunnes med smittevern og være tidsbegrenset. Åpne barnehager og skoler er viktig for alle barn og unge, og spesielt for de mest sårbare. Åpne barnehager og skoler er en forutsetning for at barn og unge med behov for hjelp fra ulike tjenester blir fanget opp og fulgt opp.
  • Ungdom bør prioriteres som målgruppe. Ungdom er en viktig målgruppe for tiltak, særlig knyttet til psykisk helse. Aktiviteter og tilbud for ungdom bør opprettholdes i den grad det er mulig.
  • Kommuner må organisere helsetilbudet, slik at smittevernstiltak ikke hindrer god ivaretakelse av syke barn. I tjeneste til barn og unge er relasjonsbygging og trygghet en sentral del av arbeidet og kan ikke ensidig erstattes av digitale tjenester.
  • Befolkningen bør informeres om at tjenestene er åpne og trygge. I innspill fra organisasjonene peker flere på at familier og unge ikke benytter seg av offentlige tjenester, som helsetjenester, på grunn av smittevern og frykt for smitte.
  • Barn og unge skal få dekket sine omsorgsbehov dersom de havner i smittekarantene eller isolasjon på grunn av sykdom. Foresatte eller andre omsorgspersoner må kunne ivareta barna selv om det innebærer risiko for smitte.
  • Barn med funksjonsnedsettelser trenger økt oppmerksomhet. Erfaringer fra pandemien og innspill fra organisasjoner peker på at barn og unge med funksjonsnedsettelser i særlig grad har blitt utsatt for negative konsekvenser.
  • Mer kunnskap om langtidskonsekvensene må innhentes. Vi vet lite om langtidskonsekvensene denne pandemien og smittevernstiltakene har på barn og unge.