Forebygging av familiekonflikt under en pandemi

HERO Forebygging av familiekonflikt under en pandemi

I en uviss tid er det lett å kjenne på hjelpeløshet og frustrasjon. Dette kan føre til mer vold i nære relasjoner. Uten gode sjekkpunkter reduseres instansers mulighet til å avdekke volden.

Fokuset for hjelpere bør være hvordan de kan bidra til å redusere konflikter i en vanskelig situasjon for utsatte familier. Det kan bidra til å forebygge vold på et tidlig tidspunkt.

Sterke følelser er vanlig

Mange kjenner i usikre tider på sterke følelser som frykt, sinne, tristhet og ikke minst hjelpeløshet. For en del vil disse følelsene føre til at frustrasjon og sinne lett tar overhånd.

Pandemisituasjonen er veldig krevende for alle. Det er mye engstelse og nye bekymringer om helse, økonomi og fremtiden. I tillegg er familier tett sammen med lite rom for sosial atspredelse bortsett fra på sosiale medier.

Rutiner i en uvanlig situasjon

Mange har hjemmekontor, er permittert eller i karantene. En del av barna er nå gradvis tilbake på skolen, mens andre barn og unge har fremdeles hjemmeskole og mange fritidssysler er avlyst. Strukturen i hverdagen er oppløst, samtidig som det foreligger krav om og forventninger til at vi på en eller annen måte skal opprettholde normal fungering.

Eksperter kommer med gode råd og tips om hva man kan gjøre for å ivareta seg selv best mulig under de rådende omstendighetene. Råd og tips kan være enkle å formidle, men vanskelige å følge, spesielt når man opplever at andre rundt en ikke samarbeider og ting ikke går ens vei. Det er lett å oppdra andre, vanskeligere å endre seg selv. Effektive tiltak bør ha fokus på ivaretakelse, mestring og konkret handling.

Råd om hvordan å hjelpe familier i konflikt:

  • Bruk tid på å tenke på hvordan man ønsker å formulere seg. Ordvalg kan fort bli til hinder for god samhandling, hvis dette gjør at dem vi snakker med ikke kjenner seg igjen eller får behov for å forsvare/beskytte seg selv. En god løsning er å avklare ord og begreper tidlig i dialogen. Hva kan vi enes om? Det er også viktig at vi husker på å fokusere på handlingene fremfor person, da dette vil gi et større handlingsrom for endring og samarbeid.
  • Bruk tid på å bekrefte opplevelsen til dem du snakker med. En trenger ikke å være enig i deres tolkning av situasjonen, men vi kan være enig i at de opplever situasjonen som vanskelig. Husk at vold og aggresjon ofte kommer av hjelpeløshet og at mye atferd er rettet ut fra en person og ikke nødvendigvis mot en annen (selv om dette ofte blir konsekvensen).
  • Foreldre er lederne i flokken, og skal de kunne ta kloke beslutninger må de være i stand til å være fornuftige ledere. Derfor er det viktig å snakke med foresatte om mulighet for å finne noe egentid, og hvordan de kan hjelpe seg selv med regulering av egne følelser. Sterke følelser setter fornuften ut.
  • For å unngå negative spiraler med kjeft, kritikk og manglende samarbeid har man sett at det styrker relasjoner å begynne å fokusere på hva som fungerer. Se på muligheten for å legge bort noen krav og forventninger, og heller gjøre aktiviteter sammen. Hvordan kan man vise interesse for hverandres liv?
  • Ser man etter feil, vil man garantert finne dem. Miljøer med mye kritikk avler mer kritikk. Fokus på ros vil gi økt mestring og samarbeid, noe som igjen vil redusere sannsynligheten for utagering og konflikter.

Helsefremmende tiltak i familier under en pandemi

Enkle kjøreregler kan virke stressdempende og legge grunnlag for en håndterbar hverdag. Helsefremmende arbeid legger vekt på komponenter som kan bidra til mestring og mening i livet.

I pandemitider blir livet og den hjelpen man vanligvis får utenfor være svært begrenset. Støtten og avlastningen kan bli mangelfull. I tillegg kommer de voksnes bekymring for sykdom, arbeid, permitteringer og så videre.

Barn og voksnes følelser

Følelsesmessige reaksjoner som uro, tristhet og irritasjon er som nevnt over normalt. Barn er imidlertid sensitive for hvordan voksne har det. Derfor er det bedre at foreldre setter ord på følelsene sine heller enn å prøve å skjule dem. Barn reagerer på forskjellige måter. Noen kan virke uberørt, mens andre får ulike stressreaksjoner, som engstelse, uro, konsentrasjonsvansker, søvnvansker og somatiske plager (vondt i hodet og magen).

Normale stressreaksjoner går over av seg selv når situasjonen normaliserer seg og opplevelsen av trygghet gjenopprettes. Det kan være stor variasjon i hvordan ulike familiemedlemmer reagerer. Det er viktig å være raus, støttende og vise respekt for hverandre.

Helsefremmende faktorer som er viktige for å ha det bra, som regulerer følelser og kan redusere stress:

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er helsefremmende-faktorer-2.png

Relaterte artikler

HERO Asylsøkere og flyktninger

Asylsøkere og flyktninger under en pandemi

Les mer
_DSF6682

Barn i risiko under en pandemi

Les mer
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixFoto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Sårbare migranter under en pandemi

Les mer
_DSF8743

Familiestøtte

Les mer