Asylsøkere og flyktninger under en pandemi

HERO Asylsøkere og flyktninger

Asylsøkere og flyktninger blir utsatt for en rekke tilleggsbelastninger ved et pandemiutbrudd, sammenlignet med den øvrige befolkningen. De er i større risiko for å utvikle alvorlige stressreaksjoner og psykiske plager som følge av smittesituasjonen og ved karantene/isolasjon.

Risiko for stressreaksjoner og retraumatisering

Mange asylsøkere og flyktninger har erfaringer med separasjon, vold, tap av familiemedlemmer og andre traumatiske hendelser. De kan i perioder ha levd med begrenset tilgang til mat, rent vann og medisiner. De kan ha levd i samfunn der myndighetene har kontrollert og undertrykket befolkningen, og ha opplevd isolasjon og portforbud på grunn av bombeangrep og andre krigshandlinger. Ulike restriksjoner innført av norske myndigheter for å begrense smitte, karantene- og isolasjonstiltak, og eventuell mangel på smittevernutstyr, medisiner og enkelte matvarer, kan minne om disse tidligere erfaringene. Dette kan medføre en økt risiko for retraumatisering.

Asylsøkere og flyktninger kan ha bakgrunn fra samfunn med begrenset tilgang til helsetjenester, der ubehandlet sykdom utgjorde risiko for alvorlige komplikasjoner eller død. De kan også ha erfart at familiemedlemmer har dødd av smittsomme sykdommer med noen av de samme symptomene som Covid-19. Ved en global pandemi vil de fleste også være bekymret for familie, venner og bekjente som befinner seg i opprinnelseslandet eller på flukt.

De som har kort botid i landet har ofte et lite sosialt nettverk, mindre kjennskap til norsk samfunn og kultur, og større skepsis til myndigheter og deres tiltak. Dette bidrar også til økt risiko for alvorlige stressreaksjoner og retraumatisering.

Mer usikkerhet og forlenget ventetid i asylfasen

Asylsøkere er generelt utsatt for stress knyttet til usikkerheten i asylfasen. Dette vil bli forsterket ved et pandemiutbrudd. Asylintervjuer utsettes eller gjennomføres via Skype, og saksbehandlings- og ventetiden kan bli forlenget. På asylmottak blir felles informasjonsmøter og fellesaktiviteter innstilt, og det er svært begrenset adgang til permisjon fra asylmottakene. Barnebasene stenges, eller det innføres strenge begrensninger grunnet smittefare.

Endringer i tjenestetilbud og hverdagsliv

Flyktninger bosatt i kommunene møter også store endringer i sin hverdag. På grunn av smitteverntiltak får mange ikke oppfylt pliktene og rettighetene sine etter introduksjonsloven, og opplæring gis så langt det er mulig med alternative løsninger. Barnehager og skoler er stengt en periode. Det kan være en stor utfordring for nyankomne flyktningfamilier å tilrettelegge for opplæring/skole hjemme, særlig ved manglende tilgang til og/eller kjennskap til digitale hjelpemidler, og ofte trangboddhet. For mange er reduksjon i direkte kontakt med tjenestetilbud som booppfølging og barnefaglig kompetanse en ekstra belastning. Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er spesielt sårbare.

På grunn av reiserestriksjoner og stengte publikumstjenester hos politi og utlendingsmyndighetene kan det oppstå usikkerhet om og forlenget ventetid på søknader om familiegjenforening, reisedokumenter, oppholdskort, fornyelse av oppholdstillatelse, søknad om permanent opphold med mer.

Hva kan hjelpe?

De som jobber med asylsøkere, flyktninger og andre migrantgrupper, bør reflektere rundt belastningene deres brukere utsettes for, og sette inn kompenserende tiltak så langt det er forsvarlig med tanke på risiko for smittespredning.

Det er avgjørende at asylsøkere og flyktninger får informasjon på sitt eget språk om sykdommen, symptomer, smittemåter og hvordan de kan beskytte seg selv og andre mot smitte. Informasjonen bør gis både skriftlig og muntlig (ved hjelp av tolk, flerspråklige miljøarbeidere, eller via videoklipp). Nyankomne asylsøkere og overføringsflyktninger kan også ha behov for informasjon om hvilke rettigheter de har og hvordan de kan få tilgang til nødvendige helsetjenester.

Det er viktig at hjelpere forsikrer seg om at informasjonen forstås, og gis flere ganger via kanaler man vet at flyktninger og migranter bruker. Det er viktig å være tilgjengelig for dem som har spørsmål og behov for veiledning, og å bruke tolk ved behov. Brukere bør også aktivt oppsøkes (om nødvendig via telefon e.l.), for å undersøke behovet for informasjon, støttesamtaler og praktisk bistand. I tillegg til å bidra til å begrense smittespredning, vil dette kunne redusere bekymring og stress. Mange vil også ha behov for informasjon om hvordan situasjonen påvirker egen eller familiemedlemmers utlendingssak og kontakt med utlendingsmyndighetene.

For at asylsøkere, flyktninger og andre migranter skal få tilgang til informasjon på sitt eget språk, være i kontakt med familie i hjemland, og komme i kontakt med instanser som på grunn av pandemiutbruddet har stengt/begrenset publikumsmottak, må de sikres tilgang til smarttelefon, nettbrett, pc og internettilgang.

Mange vil ha behov for bistand til å begrense smittefare og overholde regler for karantene og isolasjon. I tillegg til informasjon og veiledning, kan dette innebære praktisk bistand til innkjøp av mat, medisiner e.l.

Asylmottak kan søke UDI om ekstraordinært driftstilskudd knyttet til koronavirus-utbruddet (til hygienetiltak, erstatningsboliger, matforsyning, transport, diverse andre tiltak).

Oppsummering – anbefalte tiltak:

  • Informasjon om pandemien og smittevernstiltak samt forklaring av disse på ulike språk – skriftlig og muntlig
  • Informasjonen gjøres tilgjengelig via kanaler man vet migrantene bruker (nettløsninger i introduksjonsprogrammet, UDI og UNEs nettsider, aktuelle Facebook-grupper og -sider, nettsidene til innvandrerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner)
  • Videreformidling av utlendingsmyndighetenes informasjon om hvordan pandemien påvirker asylprosessen, familiegjenforening m.m.
  • PCer, smarttelefoner, nettbrett, internettilgang gjøres tilgjengelig for de som ikke har tilgang til dette
  • Ta kontakt for å avklare behov for informasjon, støtte og praktisk bistand
  • Vær tilgjengelig for dem som har spørsmål og behov for veiledning, bruk tolk ved behov.

Relaterte artikler

Foto: Lise Åserud / NTB scanpixFoto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kontaktliste for sårbare grupper

Les mer
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixFoto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Sårbare migranter under en pandemi

Les mer
HERO Forebygging av familiekonflikt under en pandemi

Forebygging av familiekonflikt under en pandemi

Les mer
_DSF6682

Barn i risiko under en pandemi

Les mer
HERO Psykologisk førstehjelp til koronarammede

Psykologisk førstehjelp til koronarammede

Les mer