Sårbare migranter under en pandemi

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixFoto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Personer uten lovlig opphold i Norge, bostedsløse EU/EØS-migranter og arbeidsmigranter blir ofte utsatt for en rekke tilleggsbelastninger ved et pandemiutbrudd. De har derfor økt risiko for å utvikle alvorlige stressreaksjoner og psykiske plager.

Risiko for stressreaksjoner og retraumatisering

Flertallet av dem uten lovlig opphold i Norge er asylsøkere med endelig avslag. Mange har opplevd traumatiske hendelser og levd under vanskelige forhold over lang tid. Blant arbeidsmigranter og bostedsløse EU/EØS-borgere er det også flere som har levd i fattigdom og har traumeerfaringer i form av vold og overgrep – i oppveksten, i nære relasjoner eller gjennom utnyttelse/menneskehandel.

Mange i disse migrantgruppene er dermed særlig utsatt for funksjonstap, alvorlige stressreaksjoner og retraumatisering, på samme måte som asylsøkere og flyktninger. De har også ofte et lite sosialt nettverk, lite kjennskap til norsk kultur og det norske samfunnet, samt skepsis til myndighetene og deres tiltak.

Særlige utfordringer knyttet til smittevern

Mange i denne gruppa mangler fast bolig, eller bor under dårlige forhold. Under et pandemiutbrudd vil muligheten til å overnatte hos venner og bekjente begrenses. Noen bruker akuttovernattingstilbud i regi av frivillige organisasjoner. Noen overnatter i overfylte leiligheter sammen med andre i lignende situasjon, på bakrom på arbeidsplasser, i forlatte bygninger, trappeganger eller utendørs. I en slik situasjon er det vanskelig å etterleve smittevernråd, slik som karantene og håndvask. Dette vil kunne føre til bekymring og stress for dem det gjelder.

Begrensede rettigheter og endringer i tjenestetilbudet

Personer uten lovlig opphold i Norge, bostedsløse tilreisende EU/EØS-borgere og arbeidsmigranter i prekære arbeids- og boligsituasjoner har begrensede rettigheter til offentlige velferdstjenester, og er ofte avhengige av hjelp fra frivillige organisasjoner.

Mange av lavterskeltiltakene som er tilgjengelige for disse gruppene må legge om driften på grunn av smittefare, for eksempel stenge kafédrift og kompensere med matutdeling, oppsøkende arbeid og kontakt via telefon og sosiale medier. Dette gir mindre mulighet for sosial kontakt ansikt-til-ansikt over tid, og mindre mulighet for innendørs hvile og varme.

Arbeidsmigranter som har hatt lønnet arbeid i Norge, kan ha opparbeidet seg rett til dagpenger eller andre ytelser. Personer med ulovlig opphold og andre migranter med begrensede rettigheter kan også ha rett til midlertidig bolig og matpenger i en begrenset periode. Tidligere asylsøkere med endelig avslag har rett til mottaksplass, og kan henvende seg til UDI angående dette.  Alle har rett til akutt og nødvendig helsehjelp, og helsehjelp knyttet til smittevern.

Hvilke rettigheter har de ulike migrantgruppene?

Usikkerhet og bekymring knyttet til endrede regler

På grunn av utbruddet av koronavirus ble det innført nye regler om at UDI eller politiet kan bortvise utenlandske statsborgere uten oppholdstillatelse i Norge. Forskriften gjelder utlendinger som kom til Norge etter kl 08.00 mandag 16. mars 2020, blant annet som turister, og omfatter ikke asylsøkere eller EØS-borgere (og deres familiemedlemmer) som er bosatt eller arbeider i Norge.

Politiet, inkludert politiets utlendingsenhet (PU), må i likhet med alle andre offentlige instanser tilpasse sin aktivitet til dagens situasjon med tanke på smittefare, ressurser og restriksjoner når det gjelder utenlandsreiser. Det er derfor lite sannsynlig at det nå vil bli prioritert å trappe opp arbeidet med pågripelser, internering og uttransportering av personer med ulovlig opphold, som allerede befinner seg i Norge.

Begrensede muligheter til inntekt

Mange vil ha store problemer med å tjene penger til mat, klær og eventuell hjemreise, da færre mennesker ute i det offentlige rom betyr mindre inntjening i tigging og flaskesamling, samt at det i mindre grad vil være behov for ulovlig/svart arbeidskraft i servicenæringen og andre rammede bransjer. Arbeidsmigranter med midlertidige stillinger vil være ekstra utsatt for permitteringer, eller mangel på nye arbeidsoppdrag.

I tillegg til manglende dekning av basisbehov, kan manglende/lav inntekt bidra til skamfølelse – særlig for menn med forsørgeransvar fra områder/kulturer der mannsrollen er sterkt knyttet til dette. Ingen/lav inntekt og manglende innpass på det legale arbeidsmarkedet, bidrar også til økt sårbarhet for utnyttelse i form av grov sosial dumping og menneskehandel.

Anbefalte tiltak

De som jobber med irregulære migranter, arbeidsmigranter og bostedsløse EU/EØS-migranter, må kjenne til tilleggsbelastningene gruppene utsettes for, og sette inn kompenserende tiltak så langt det er forsvarlig med tanke på risiko for smittespredning.

Migrantene må få informasjon på sitt eget språk om sykdommen, symptomer, smittemåter og hvordan de kan beskytte seg selv og andre mot smitte. Informasjonen bør gis både skriftlig og muntlig (ved hjelp av tolk, flerspråklige miljøarbeidere, eller via videoklipp).

Det er viktig at man forsikrer seg om at informasjonen forstås, og gis flere ganger via kanaler man vet at migrantene bruker. Vær tilgjengelig for dem som har spørsmål og behov for veiledning, og bruk tolk ved behov. Brukere bør også aktivt oppsøkes (om nødvendig via telefon e.l.), for å undersøke behovet for informasjon, støttesamtaler og praktisk bistand. I tillegg til å bidra til å begrense smittespredning, vil dette kunne redusere bekymring og stress. Mange trenger informasjon om hvordan situasjonen påvirker egen eller familiemedlemmers oppholdsrett/utlendingssak, arbeidsrettslige spørsmål og rettigheter og tilgang til andre tjenester og ytelser.

For at migrantene skal få tilgang til informasjon på sitt eget språk, være i kontakt med familie i hjemland, og komme i kontakt med instanser som på grunn av pandemiutbruddet har stengt/begrenset publikumsmottak, bør de ved behov gis tilgang til å låne smarttelefon, nettbrett eller PC.

Mange vil ha behov for bistand til å begrense smittefare og overholde regler for karantene og isolasjon. I tillegg til sanitære tiltak, kan dette innebære hjelp til hjemreise eller nødhjelp i form av midlertidig bolig og matpenger – selv om personen i en normalsituasjon ikke ville blitt innvilget dette.

Uavhengig av oppholdsstatus er alle omfattet av smittevernloven, og har rett på akutt helsehjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente mer enn tre uker.

Oppsummering – konkrete tiltak for disse sårbare gruppene:

  • Gi informasjon om pandemien og smittevernstiltak samt forklaring av disse på ulike språk.
  • Informasjonen gjøres tilgjengelig via kanaler migrantene bruker (oppsøkende tjenester, lavterskeltilbud og andre tiltak rettet mot målgruppene, aktuelle Facebook- og internettsidegrupper og -sider, innvandrerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner).
  • Videreformidle informasjon om hvordan pandemien påvirker innreise-/oppholdsregler, permitteringsordninger, dagpenger og andre aktuelle ytelser m.m.
  • PCer, smarttelefoner, nettbrett gjøres tilgjengelig for migranter som ikke har tilgang til internett.
  • Boligsituasjonen for bostedsløse må løses midlertidig.
  • Asylsøkere med endelig avslag informeres om mulighet for mottaksplass, og gis ved behov bistand til å kontakt UDI.
  • Gi hjelp til hjemreise gis der det er mulig/nødvendig.
  • Gi informasjon om lokale tiltak (akuttovernatting, matutdeling, veiledningstjenester m.m.) som er tilgjengelig for målgruppen, i regi av kommunen eller frivillige organisasjoner.
  • Helsetjenestene og brukerne selv får informasjon om de forskjellige migranters rettigheter ved akutt sykdom.

Relaterte artikler

_DSF6682

Barn i risiko under en pandemi

Les mer
HERO Asylsøkere og flyktninger

Asylsøkere og flyktninger under en pandemi

Les mer
HERO Forebygging av familiekonflikt under en pandemi

Forebygging av familiekonflikt under en pandemi

Les mer
_DSF8743

Familiestøtte

Les mer
Foto: Lise Åserud / NTB scanpixFoto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kontaktliste for sårbare grupper

Les mer