Minnemarkeringer

HERO Minnemarkeringer

I en minnemarkering møtes pårørende og andre for å minnes avdøde. Minnemarkeringen viser at hendelsen tas på alvor og gir anledning for å snakke om tapet. Markeringen kan lage et «tidsskille» som styrker tilhelingen. Det er vanlig å skille mellom «sorghendelser» og «kollektive sorgsituasjoner».

En markering for enkeltpersoner eller grupper kan for eksempel være å legge blomster eller tenne lys ved ulykkesstedet. Andre markeringer kan være:

  • flagg på halv stang
  • ett minutts stillhet
  • kondolanseprotokoll
  • sorgsider i sosiale medier

En minnemarkering kan for eksempel inneholde minneord, dikt og lystenning, og avsluttes ofte med ett minutts stillhet. Minnetalen og -markeringen skal ledes av en person som virker samlende for de berørte.

Kollektive sorgssituasjoner

Ved store hendelser som berører hele eller større deler av befolkningen, vil det vanligvis være en form for kollektiv sorgsituasjon. Dette er noe av bakgrunnen for offisielle markeringer av store hendelser.

Kollektiv sorg krever kollektiv bearbeiding.
– Petter Skants, Sjømannskirken

Kollektiv sorgoppfølging retter seg vanligvis mer mot hendelsen enn rammede, og kan være intervjuer med sentrale personer i media, mulighet for å samles og snakke om hendelsen eller minnemarkeringer.

Initiativet til kollektive minnemarkeringer kommer fra regjeringen, lokale institusjoner eller virksomheter. Tradisjonelt er de blitt arrangert av Den norske kirke, gjerne som en minnegudstjeneste. Kirken virker fortsatt samlende for mange ved store hendelser, men det er også blitt vanlig å ha livssynsnøytrale minnemarkeringer eller markeringer knyttet til andre trossamfunn enn Den norske kirke. Det viktigste er å unngå konkurrerende minnemarkeringer som kan splitte opp etterlatte eller rammede.

Minnemarkering

Minnemarkeringer kan holdes i friluft der hendelsen har skjedd, i nærmeste kirke, rådhus eller annet egnet lokale. Det viktigste punktet i markeringen er lystenningen.

Ønsker om kulturelle innslag bør forankres lokalt eller hos kunstnere/artister med tilknytning til hendelsen eller de rammede. Dersom mange ønsker å si noe, vil de fleste få anledning til dette ved en eventuell minnesamling etterpå. Media har en plass i minnemarkeringer ved større hendelser. Medias deltakelse avtales på forhånd, og det bør være (minst) en egen mediekontakt.

Rammede i fokus

I forberedelsen av minnemarkeringer er det viktig å ha rammede og etterlatte i fokus og la dette prege hele markeringen.

Fokus skal ikke være rettet mot offentlighetspersoner, som kongelige, regjeringsmedlemmer eller politikere. Hjelpere som har vært involvert i oppfølgingsarbeidet deltar og er godt synlige, gjerne i uniform.

Sorgsider

Før det blir opprettet sorgsider på sosiale medier må dette avklares med pårørende. Dette for å unngå konkurrerende sider som kan vanskeliggjøre situasjonen for de pårørende.

Ulike begravelsesbyrå tilbyr å lage minnesider etter dødsfall. Her kan man blant annet finne dødsannonsen, opplysninger rundt seremonien og minnesamvær og man kan skrive en siste hilsen med kondolanse, «tenne et lys» eller gi en gave til et ønsket formål.

Referanse:

Omsorg i kriser, Håndbok i psykososialt støttearbeid, Petter Skants 2014

Referanser

Relaterte artikler

HERO Psykologisk førstehjelp til koronarammede

Psykologisk førstehjelp til koronarammede

Les mer
Hvordan gi psykologisk førstehjelp

Psykologisk førstehjelp

Les mer
Kriseteam - leder

Gi hjelp til mange rammede samtidig

Les mer
HERO Krisekommunikasjon

Krisekommunikasjon

Les mer
HERO Stå stødig i en krevende jobb

Stå stødig i en krevende jobb

Les mer