Motstandskraft mot terror i befolkningen

_DSF5860-2

Opplevelse av risiko for terror bør avspeile sannsynlighet, alvorlighetsgrad og konsekvenser. Selv om terror ikke utgjør noen stor samfunnstrussel og risikoen for den enkelte er minimal, frykter likevel mange at det skal skje.

De som blir engstelige kjennetegnes av:

  • økt oppmerksomhet mot fare, og
  • forhøyet risikovurdering.

De har oppmerksomheten rettet mot mulige farer, og oppfatter derfor mange situasjoner som truende. Dette kan gi lite konstruktive løsninger. I motsetning til angst bidrar frykt til bedre beredskap fordi det skjerper oss i møte med reelle farer.

«Terror truer vår ‘illusjon av usårbarhet’, og vår samfunnsdeltakelse kan bli redusert.»

– Lars Weisæth, professor emeritus i psykiatri

Terrortrusler og -handlinger mestres godt når situasjonen er:

  • begripelig
  • håndterbar
  • meningsfull

Når disse mestringsbetingelsene ikke er til stede, øker sårbarheten for terror. Under går vi nærmere inn på hver av elementene.

Begripelig:

En forutsetning for å mestre psykiske reaksjoner på terror er å forstå terrorens metode og mål. Terroristene ønsker at vi skal la oss dominere av frykt eller sinne. Enten ved at vi kjenner oss redde og bruker strategier som underkastelse, tilbaketrekning eller flukt, eller at vi reagerer med voldsomme mottiltak. De fleste misliker å se seg selv som passivt offer for fare, og ønsker å gjøre noe aktivt. Det er mer beskyttende å føle seg som en deltaker i en konflikt, enn som tilskuer.

Håndterbar:

Ytre fare gjør at vi søker samhold. En sterk gruppefølelse kan oppstå, og motstandskraften øker. Lagbygging og styrking av «vi-følelse» er viktig. For å gjøre situasjonen håndterbar, må vi ha:

  • relevante beredskapstiltak
  • tillit til egen ledelse
  • kompetanse innen området
  • sterk motivasjon
  • høy grad av disiplin
  • støttende helsetjenester

Håndtering forutsetter en opplevelse av forutsigbarhet, gjenkjennelighet og kontroll. Når reell kontroll ikke er mulig, vil følelse av opplevd kontroll være nyttig – selv når du ikke kan påvirke utfallet.

Det er utfordrende å håndtere risiko for terror. Personlig kontroll kan ikke oppnås, og det finnes heller ingen garanti for at terrorhandlinger kan forhindres. Likevel vil kunnskap om egne, andres og samfunnets beredskapstiltak være til stor hjelp. For å vurdere terrortrusselen er det viktig å ha kjennskap til hvor utfordrende det er å planlegge og gjennomføre omfattende terrorhandlinger. Terror krever betydelige ressurser i form av teknologi, økonomi, logistikk, nettverk, støtte i befolkningen osv.

Meningsfull:

Terror angriper våre demokratiske grunnverdier, som bevegelses- og ytringsfrihet, for eksempel når medier eller kollektivtransport rammes. Vi er mer villige til å akseptere risiko og tåle stress, hvis verdiene som trues er av stor betydning for oss. Hvis for eksempel T-banen rammes av terror, trosser vi terroristene ved å bruke den som før.

Hvordan mestre terrorfrykt?

  • Forstå at terror har til hensikt å skremme.
  • Håndter frykt ved å gjøre noe aktivt.
  • Finn mening.
  • Aksepter at det kan innebære risiko å verne om viktige verdier.

Frykt og sannsynlighet for fare

Frykt og sannsynlighet for fare henger ikke like sterkt sammen som vi tror. Risiko vi utsetter oss for frivillig virker mindre skremmende enn risiko som følger av ting som må gjøres. Risikofølelsen vil avta hvis en tjenestereise til et terrortruet sted omdefineres til å være en reise du selv ønsker. På samme måte vil risikoaktiviteter du selv styrer, oppleves mindre skremmende enn når andre har styring og kontroll.

Terror har som mål å generalisere frykt. De som tilpasser seg fare på en fleksibel måte vil klare seg bedre enn de som begrenser sin aktivitet og slutter å leve som før.

«Holdninger og slagord som: «Vi må leve som før», «Jeg nekter å la meg kue» og «Sammen er vi sterke», kan gi oss en mening og et mål i kampen mot terror.»

– Lars Lyster, spesialrådgiver på RVTS Øst