Kan vi forberede oss på terror?

Screenshot 2022-03-01 at 14.27.03

Er det mulig å forberede seg på terror – som individ og som samfunn? Ja, men det er krevende å forebygge og motvirke terrorisme i Norge, og det krever samarbeid mellom en rekke aktører over tid. Hensikten er å bidra til å skape nasjonal robusthet, samt en helhetlig, koordinert og effektiv innsats mot terrorisme.

Forberedelse gjennom trening

De som reagerer mest hensiktsmessig i terrorsituasjoner, har ofte utdanning, trening, øvelse og erfaring i å håndtere faresituasjoner. Så lenge kompetansen gjelder fare for liv, er den mulig å overføre fra en type beredskap til en annen.

«Bare det å ha tenkt gjennom ‘hva gjør jeg for meg selv og mine hvis noe skjer?’ ser ut til å være nyttig.»

– Lars Weisæth, professor emeritus i psykiatri

Moderne terror kalles «krig i fredstid», og har visket ut skillet mellom krig og fred. Likevel er det ikke et mål at hver enkelt skal mobilisere mot terror som om det var krig. Det er viktig å tone ned dramatikken («play it down»), og holde hjulene i gang («business as usual»). Virkningene av terror reduseres hvis mange er villige til å trosse frykten og fortsette som før.

«Planlagte terrorhandlinger rettet mot spesifikke grupper eller individer blir nå oftere avslørt. ‘Gateterror’ er derfor blitt mer vanlig, og vi må alle være årvåkne.»

– Lars Weisæth, professor emeritus i psykiatri

Risikoen for at et samfunn skal rammes av terror kan være høy, selv om risikoen er lav for enkeltindivider. Det er derfor lett å tenke at myndighetene skal ta seg av beredskapen, og at den enkelte ikke trenger å bry seg. Kanskje har myndighetene i vestlige land involvert sine borgere for lite i arbeidet for å forhindre terror? Borgere som er til stede når terrorhandlinger er i ferd med å skje, har ved flere anledninger forhindret handlingen.

Det er også viktig at befolkningen og andre aktører varsler myndighetene om personer som kan være i ferd med å radikaliseres, eller om de oppdager terrorforberedelser.

Terrorisme – sikkerhetsutfordring og trussel

«Terrorisme utgjør en betydelig sikkerhetsutfordring internasjonalt og er en trussel også mot Norge. De siste årene har Norge erfart trusler og voldelige angrep mot myndighetsmål og -personer, trossamfunn, offentlig område samt norske borgere og næringsinteresser i utlandet», heter det i «Nasjonal kontraterrorstrategi» fra 2021 (Justis- og beredskapsdepartementet).

«Men en effektiv kamp mot terror må involvere flere enn bare politiet. Alle samfunnssektorer, inkludert privat og kommunal sektor, har en rolle», skrev daværende justis- og beredskapsminister Monica Mæland i strategiens innledning.

I kontraterrorstrategien heter det at «ved en terrorhendelse vil kommunal beredskap og krisehåndteringsevne være avgjørende for begrensning av skadeomfang, gjenopprettelse av normaltilstand og opprettholdelse av innbyggernes trygghetsfølelse».

Myndighetene ønsker å styrke det lokale samarbeidet mot terrorhendelse (lokalt politi, lokale myndigheter og næringslivsinteresser).

«Arbeidet involverer i praksis alle myndighetsinstitusjoner og samfunnsaktører som har en rolle i innsatsen mot radikalisering og terrorisme, fra departementer til fylkeskommuner og kommuner. I tillegg er et godt samarbeid mellom myndighetene, privat sektor og befolkningen generelt nødvendig for å oppnå en best mulig effekt i innsatsen mot terror», fremgår det av strategien.

Hovedområder for kontraterrorarbeidet:

  • Forebygge – forhindre radikalisering og hindre planlegging og utføring av terrorhandlinger.
  • Beskytte – samfunnets verdier, borgernes liv og helse og beredskap/evne til å motstå et terrorangrep
  • Avverge – hindre at terrorangrep gjennomføres
  • Håndtere – stanse pågående og eventuelt påfølgende terrorangrep effektivt, begrense skadevirkninger og gjenopprette normalsituasjonen.