Ledelse før, under og etter terror

nick-night-Vi0DI6ArbQk-unsplash

Politiske ledere må være tydelige på hvilke verdier som står på spill ved terrortrusler, og viktigheten av å beskytte disse. For å beskytte samfunnsverdier som frihet og deltakelse, må innbyggerne få støtte og hjelp til å trosse terrorfrykten.

«Terror er ikke krig – det er viktig å bekjempe frykten og holde samfunnshjulene i gang. Det norske folk har ikke tradisjon for å overreagere, og vi har høy terskel for panikk.»

– Lars Weisæth, professor emeritus i psykiatri

Kriseprinsipper

Myndighetene vektlegger gode og velkjente kriseprinsipper, som:

  • rask gjenopptagelse av vanlige funksjoner
  • opprettholdelse av daglige rutiner
  • endre fokus vekk fra det som opprettholder frykt og uvisshet

Disse kollektive strategiene er effektive for å hindre spredning av frykt og redsel i befolkningen.

Ledere må opptre samlet og behersket. Fellesskapets verdier må understrekes, samtidig som befolkningen må oppfordres til å leve mest mulig normalt og å være årvåkne.

«Mer åpenhet, mer demokrati. Fasthet og styrke. Det er oss. Det er Norge. Vi skal ta tryggheten tilbake!»

– Daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin tale etter terroren 22. juli 2011

Etter terrorhendelser skal lederen uttrykke det folk flest føler, og det er viktig at frykt og sinne ikke får råde.

Lederne må også huske at terrorrammede og etterlatte:

  • har rett til å kjenne sinne og hat mot de skyldige
  • ikke kan forventes å følge generelle mål eller handlingsmåter

Myndighetene må gi informasjon og forklare hva de gjør for å sikre befolkningen. Innbyggerne må være mer årvåkne, slik at de kan oppdage og melde fra om mistenkelige aktiviteter. Samspillet mellom nasjonens ledelse og befolkningen er viktig når sentrale verdier trues. Gode ledere og korrekt informasjon fra myndighetene kan motvirke ryktedannelse, frykt, redsel og mistro.