Hva kan fremme eller hemme mestring etter terror?

_DSF0021

Terrorfare må håndteres slik at frykten ikke påvirker livskvalitet og helse. Det finnes ikke en «riktig» måte å leve med frykt og usikkerhet, men det finnes mange gode mestringsstrategier.

Demokratiske samfunn kjennetegnes blant annet av at alle kan bevege seg fritt. Ikke la frykten hindre daglige rutiner. Deltakelse i samfunnet gir positive opplevelser, samtidig som hjernens alarmsenter tilpasses en normalsituasjon – og slutter å signalisere fare. Ta livet tilbake ved å eksponere deg gradvis for det du frykter.

Tiltak som kan fremme mestring:

Skaff deg kunnskap

Kunnskap om terror kan gi en opplevelse av kontroll, oversikt og mestring. Kjennskap til myndighetenes beredskapsrutiner og forebygging av terror kan være nyttig. God og riktig informasjon er viktig i stresshåndtering, mens feilaktig og ensidig informasjon kan øke stress og frykt.

Avledning

Noen ganger kan det være klokt å skjerme seg fra medias terrorinnslag. Avledning kan være en effektiv mestringsstrategi i møte med det du ikke kan kontrollere. Øvelsene fra SMART kan brukes for å avlede tanker, dempe spenning og gi stressmestring.

«Negative tanker og følelser kan bli lettere å mestre ved å fokusere på det du faktisk kan gjøre noe med.»

– Belinda Ekornås, tidl. spesialrådgiver på RVTS ØST, forsker II på NKVTS

Bekymringstid

Vi tror ofte at våre tanker er sanne og viktige. Dette er ikke alltid tilfelle. Bekymringstanker kan i perioder oppta veldig mye av din tid. Prøv å sette av 10–15 minutter på samme tidspunkt hver dag til grubling, for eksempel etter middag. Dette er en øvelse i hvordan du kan kontrollere bekymringstanker. Selv om det kan være utfordrende i starten, vil det føre til færre stress- og katastrofetanker og redusere kroppens alarmberedskap.

Regulering

Regulering og reetablering av sunne hverdagsrutiner er viktig, både når det gjelder søvn og mat. Gode relasjoner og samvær med venner og familie er stressreduserende. Trening og avspenningsteknikker kan være nyttig for å roe ned.

Aksepter usikkerhet

Det er umulig å ha kontroll over alle mulige trusler. Ved å akseptere at usikkerhet er en del av hverdagen, vil du få et rikere liv. Skill mellom farer du kan kontrollere og farer som er utenfor din kontroll. Lytt til forholdsregler gitt av myndighetene og bruk sunn fornuft.

Fornuftig beredskap

Fornuftig beredskap er nødvendig for å kunne reagere hensiktsmessig i krisesituasjoner. Innhent kunnskap om trusselbildet og myndighetenes beredskap og rutiner. Vær oppmerksom på at terror kan skje der du er, men si til deg selv at sannsynligheten for at nettopp du rammes er svært lav. Skap indre trygghet med realistisk fremsnakk: «Det kan skje her, men det skal gå bra med meg.»

Snakk om din frykt

Hvis du er engstelig for terror, kan du snakke med andre om frykten og hvordan du kan håndtere denne. Det kan hjelpe deg til å føle deg tryggere og fortsette å gjøre aktiviteter som før.

Årvåkenhet

Ved at befolkningen er årvåkne og melder fra om bekymring, kan terroraksjoner avsløres. Samtidig kan en overdreven mistenksomhet ha negative følger – uskyldige kan mistenkes for å være terrorister.

Tillit til myndigheter og politi

Hvis du har tillit til at politiet og myndighetene har god beredskap mot terror, vil du redusere stress og få mer overskudd til positive gjøremål.

Følelser og tanker som kan hemme mestring:

Benektelse

Benektelse kan i enkelte situasjoner være hensiktsmessig, men hvis strategien blir for dominerende kan den hemme mestring ved å hindre fornuftige beredskapsstrategier. Benektelse kan også i seg selv være energitappende.

Unngåelse

Enkelte unngår alle situasjoner de forbinder med fare for å redusere trusselen mot seg selv. Unngåelsesstrategier fører til at hverdagen blir innskrenket fordi stadig flere ting unngås. Dette hemmer vår livsførsel. Hvis unngåelsesstrategier blir eneste mestringsalternativ, vil terroristene ha oppnådd sin hensikt: Å skape frykt som begrenser vårt dagligliv og samfunnsøkonomi.

Forenklede bilder

Vi lager ofte forenklede bilder av verden og mennesker, for å oppnå kontroll og oversikt. «Alle muslimer er terrorister» eller «innvandrere er kriminelle» er eksempler på diskriminerende, stereotypiske oppfatninger. Holdningene er ofte fastlåste og påvirker vår tenkning og informasjonssøkning. Vi vil ofte søke eller huske informasjon som bekrefter våre holdninger og avvise eller glemme det som motbeviser eller ikke passer inn. Slike selvoppfyllende profetier kan brytes gjennom dialog eller ved å oppsøke informasjon eller miljøer som tidligere har blitt unngått.