Etter en traumatisk hendelse har skjedd vil de rammede forsøke å forstå det som har skjedd, og etter hvert håndtere hverdagen. Pendling mellom tapet/vonde opplevelser og den nye virkeligheten er viktig for å til en god bearbeiding av hendelsen. Behovet for støtte vil variere – tilhelingen er individuell.
Reaksjonene etter livstruende hendelser er preget av engstelse og påtrengende minner. Sorgreaksjonene etter tap er mer preget av savn og lengsel.
I filmen under forteller Tore Remi om sine opplevelser på Utøya 22. juli. Lisbeth Kristine Røyneland, leder av Støttegruppen 22. juli, forteller om sine umiddelbare reaksjoner. Begge forteller om tiden etterpå.
Det finnes både sårbarhetsfaktorer og beskyttende faktorer som kan øke/dempe reaksjoner og påvirke reaksjonenes varighet. Intensiteten og varigheten av stressreaksjonene kan avhenge av graden av opplevd hjelpeløshet under og etter hendelsen, tidligere psykiske problemer eller sårbarhet, og forekomsten av tidligere traumer eller tap. Derfor er det viktig å kartlegge personenes beskyttende faktorer som kan bidra til mestring, i tillegg å vite mest mulig om den enkeltes sårbarhet. I møte med en familie er det viktig å være klar over variasjonene i reaksjoner hos familiemedlemmene.
Bearbeidingen av opplevelsen krever mye energi og det blir mindre overskudd til annet. Det er viktig å støtte pendelprosessen. Hvis denne stopper opp kan bearbeidingen låse seg. Pendlingen fører til at rammede beveger seg i sorgprosessen. Hjelpebehovet følger derfor ikke en rett linje – men pendler:
Hjelpetiltak skal bygge på de rammedes opplevelse av hva som er viktig. Mange rammede trenger hjelp til å finne frem til dette, og råd om hvordan de kan mestre situasjonen på en best mulig måte. Kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i hjelpearbeidet vil fremme denne prosessen.
Støtte til familie og venner over tid
Det kan slite på relasjoner og samhold når familiemedlemmene håndterer hendelsen på ulike måter. Familien trenger å forstå pendelmodellen slik at de kan tåle hverandres reaksjoner og støtte hverandre.
Stressmestring
Konsentrasjons- og søvnvansker er vanlige stressreaksjoner. For de fleste avtar disse gradvis i løpet av 6 måneder. Sorgen, samt bearbeidingen av spesielt dramatiske hendelser, varer ofte lenger. Enkelte vil oppleve kraftige stressreaksjoner etter en tid, når hendelsens konsekvenser trer frem – eller fordi det skjer andre stressfremkallende livshendelser.
Helsedirektoratet: Mestring, samhørighet og håp. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, 2016.
